Religions- og trosfrihet er en rett vi som mennesker oppnådde rett etter den andre verdenskrigen. Her ble det avholdt en generalforsamling i FN og denne fant sted d. 10. desember 1948 i Paris. Her ble det som kalles for menneskerettighetserklæringen vedtatt av alle de 58 medlemslandene, som var medlem av FN på det tidspunkt. I denne erklæringen finnes også religionsfriheten og denne regnes som en av de grunnleggende menneskerettigheter og samtidig den første menneskerettighet som ble anerkjent i Europa. Religionsfriheten er beskrevet slik i erklæringen fra Paris: «Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer».

Fastslått i Grunnloven

Når man vedtar slike erklæringer i FN, så er medlemslandene forpliktet til å etterleve dem. Nå er det ikke noe stort problem i Norge, da vi lenge har hatt frihet til å ha egne tanker og meninger, i motsetning til flere andre land rundt om i verden. Religionsfriheten er fastslått i den norske Grunnloven og gjelder for barn som voksne. Likevel er det noen unntak som er verdt å få med seg. Du har f.eks. ikke full religionsfrihet før du har fylt 15 år. Når du har passert denne aldersgrensen, så kan du selv bestemme om du melde deg ut av statskirken og inn i et annet trossamfunn eller omvendt.

Religionsfrihet betyr også at du selv kan bestemme om du vil konfirmeres, og i tilfelle om dette skal skje i kirken, ved en Humanistisk seremoni eller du ikke ønsker noen markering i det hele tatt. Du kan på det tidspunkt også velge selv om du vil ha kristendomsundervisning på skolen, eller velge livssyns-undervisning. Inntil du har fylt 15 år, så er det dine foreldre som må ta disse avgjørelser for deg. Men etter du har blitt 12 år sier loven at du skal bli hørt og dette betyr at du kan komme med din mening om f.eks. religion og foreldrene sine må da ta dette med i sine overveielser.

Barnekonvensjonen og begrensninger

Selv om Barnekonvensjonen gir deg religionsfrihet, selv før du har blitt voksen – så er den ikke ubegrenset. Du skal selv få bestemme om du vil følge en bestemt religion og det er uansett om du følger kristen tro, Islam eller kanskje Buddhismen. Men begrensningene som er nevnt i Barnekonvensjonen går på at du ikke kan gi uttrykk for religion eller din tro på en slik måte at det krenker andre mennesker og troen deres. Begrensningen gjelder også for å sikre offentlig orden og sikkerheten til alle folk. Mange har sterke meninger om religion og det kan derfor fort skape alvorlige situasjoner om man gir uttrykk for sin tro på en uheldig måte og i det offentlige rom.

En annen begrensning går på hvilke trossamfunn man velger å følge, og velger du som ungdom under 18 år, å bli med i et trossamfunn som forherliger straffbare handlinger, så falder religionsfriheten bort. Men i slike tilfeller er det vanskelig å trekke en grense og det er også derfor vi mange steder ser sekter og kult samfunn med tvilsomme religiøse skikker. Det er ofte ikke ulovlig, men selvsagt uheldig om barn blir med i en slik sekt og derfor har man en slik begrensning i Barnekonvensjonen. Vi kan konkludere med at barn i Norge har rett til religionsfrihet, men under ansvar så lenge barnet ikke har fylt 15 år.