Ytringsfrihet er noe som spesielt journalister påberoper seg i mange tilfeller, spesielt når det er diskusjoner i det offentlige rom, om emner som er litt ømtålige. Men faktisk er ytringsfriheten i Norge ikke så gammel som mange kanskje tror. På et eller annet plan har den eksistert i mange år, som det åpne demokrati vi lever i, men vi skal faktisk helt frem til 1999 før den norske menneskerettighetsloven ble vedtatt. I den står det at vi alle har rett til ytringsfrihet. Dette betyr at vi har rett til å ha egne meninger. Vi har også rett til å gi eller motta informasjon, uten noen form for innblanding fra myndighetene. Men … det er alltid et men, og spesielt i en viktig sak som dette, så er det også noen begrensninger. En av begrensningene er at når man gir informasjon, uansett på hvilken måte, så har man plikt til å ta hensyn til folks integritet og verdighet.

Ytringsfrihet for barn og unge

Selv om du er under 18 år og dermed betegnet som barn av det offentlige, så har du også rett til ytringsfrihet. For barn og unge henger denne friheten nøye sammen med flere av de andre rettighetene som står beskrevet i Barnekonvensjonen. Her står det blant annet at du har rett til å uttale deg i saker som angår deg, du har lov til å ha egne tanker og du har krav på tilgang til informasjon. Spesielt denne siste delen er viktig for å få fullt utbytte av ytringsfriheten. Uten tilgang til informasjon, er det vanskelig å danne sine egne oppfatninger og dermed kunne ytre deg fritt om den informasjon du har mottatt. Dette gjelder uansett om du skal danne deg meninger i saker om politiske spørsmål, samfunnsspørsmål eller sosiale og kulturelle spørsmål.

Hvor har jeg ytringsfrihet?

Ytringsfriheten er ikke begrenset til noe spesielt sted og du kan derfor tale fritt, uansett om du er hjemme, med familien din, på skolen, på jobb, i en forening eller i kontakt med offentlige myndigheter. Som en del av ytringsfriheten kan du også selv bestemme hvordan du vil bruke den. Det er fritt valg om du vil uttale deg via ulike elektroniske medier, på trykk i et magasin eller muntlig i en et opprop på torget i byen hvor du bor.

Det er som nevnt tidligere, også noen begrensninger ved ytringsfriheten. Dette gjelder spesielt i forhold til hatefulle eller rasistiske ytringer. Her ble det i 2004 lagt til et par ekstra paragrafer i loven om ytringsfrihet, nettopp for å beskytte enkelte individer og samfunnet generelt. Dette betyr at du har lov til å komme med dine meninger under en demonstrasjon, uten noen myndigheter kan hindre deg. Men dette gjelder kun så lenge du holder deg innenfor loven og du har som nevnt ikke lov til å komme med meninger som er rasistiske eller hatefulle.

En siste begrensning på din ytringsfrihet er mot meninger som direkte skader andre menneskers omdømme. Dette er ikke lov og du har heller ikke lov til å komme med uttalelser som kan bringe samfunnets sikkerhet i fare. Da har myndighetene lov til å gripe inn. Men i det store hele, så har du ganske store muligheter for å komme med din mening, stort sett om de fleste temaer og særlig når det gjelder deg selv.